-
Hva skjedde egentlig med ungdommene våre?
Det er ikke til å stikke under stol lenger at ungdommene våre har store problemer. Noe har skjedd, og vi ser det på alle fronter nå. Utdanningsforbundet anslår at ca 10 000 skoleelever har skolevegring, og at dette tallet også er stadig økende. Samtidig jamrer Arbeiderpartiet over antall unge mennesker som går over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Arbeidsgiverne, på sin side, klager over at de unge som nå engang er i jobb, er vanskeligere å lede enn tidligere generasjoner. Sist, men slett ikke minst: TV2 har akkurat satt fokus på problematikken rundt ungdommenes helsetilstand. «Aldri før har norske sykehus tatt imot så mange barn og unge med uforklarlige symptomer», sier…
-
Stemmene som stilnet – eller bloggageddon, om du vil
It’s been 80 years… *skjelvestemme* Det er sånn det føles, kjære leser. Her om dagen innså jeg at det er 20 år siden jeg blogget for første gang, og at det like gjerne kunne vært 80 med tanke på hvor fort og hvor mye ting har utviklet seg. La meg ta deg tilbake dit: Facebook, Instagram og Snapchat fantes ikke. Vi hadde bare dumme mobiltelefoner. Skulle vi møtes, måtte vi logge inn på et såkalt forum via laptop eller pc og utveksle meninger der. Og noen av oss hadde egne blogger, der vi kunne skrive om alt vi ville. Internettet var ungt. Åpent og fritt. Da jeg startet min første…
-
Nyttårskavalkaden 2024
Så var vi her igjen, kjære leser. Årets siste dag. Og selv om jeg ikke har holdt denne bloggen spesielt aktiv i det siste, så er det likevel tradisjon at jeg skriver en oppsummering ved nyttårstider. Her kommer den! Dette ble det året som ingenting gikk etter planen. Sånn for å si det mildt. Mine planer og fokus for 2024 dreide seg mye om regenerering. Jeg skulle gjenoppta gamle vennskap, jeg skulle blåse liv i gamle hobbyer og interesser, og jeg skulle regenerere min fysiske helse på alle måter. Så kom Gud og sa «drit og dra». Vi hadde ikke kommet lenger enn til februars første dager da min barndomsvenninne…
-
Helsesystemets små ufyseligheter
Av og til er det en ulempe å ha studert maktstrukturer, kulturer og paradigmer. Man ser plutselig ting ingen andre har lagt merke til, og blir som oftest møtt med uvitenhet om man stiller spørsmål om visse ting eller utfordrer status quo litt. Sånn som meg i helga. De ville legge meg inn på sykehuset igjen, kjære leser. Som om blodforgiftning og clostridiuminfeksjon ikke var nok, fikk jeg også vann i lungene og har vært ute av spill på grunn av det en stund. Men alt i alt konkluderte jeg med at jeg har det bedre hjemme, og valgte å takke nei til innleggelse. Sykehus er jo ikke noe bra…
-
Sykehusbetraktninger
Jeg ble innlagt på sykehus i en uke, kjære leser. (Sepsis, også kalt blodforgiftning. Would not recommend!) I dag er min første dag hjemme og utskrevet, og mens alle inntrykk er ferske, skriver jeg dette blogginnlegget. Det er nemlig litt sånn to verdener som kræsjer her, når skogfruer blir lagt inn i betongbygninger. tanke nr 1 Lufta er så tørr at den kan tørke ut en jungelsump. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan oppholde seg der – helt bokstavelig, jeg fikk intet mindre enn to astmaanfall som jeg ellers aldri får, bare av å være der. Etter hvert innvilget jeg meg selv perm bare for å dra hjem og puste…
-
Endelig lander kaoset litt igjen
Jeg sitter i stua og skriver litt. Det er fortsatt litt kaos rundt meg, og jeg trenger å rydde her i dag, men lyden av oppvaskmaskinen fra kjøkkenet er merkelig beroligende etter de siste ukers kaos. Og nå skal jeg fullstendig ignorere at jeg måtte ringe Viking på vei til en sommerferiehelg ved kysten, og at jeg nå er uten bil. Helt fullstendig ignorere det, faktisk. Ja! For kaoset lander nå. Nå kan ikke noe mer gå galt. Tror jeg. Jeg har også brukt de siste ukene på å rydde opp i businessen min. Du vet, jeg har jo denne enkeltpersonsbedriften hvor jeg bygger en inntekt online akkurat nå. Og…
-
Freden som forsvant
Ja, kjære leser, du husker sikkert at jeg snakket om hvor stor pris jeg satt på fredeligheten? Og at jeg ønsket meg et kjøkken å elske? Gud bedre…. Både freden og kjøkkenet gikk åt skogen, for å si det sånn. Nå sitter jeg her med høyt blodsukkker, stress i kroppen og naboens gressklipper som gnåler i ørene mine i tillegg. Ikke før hadde jeg bestemt meg for å lage et kjøkken jeg kunne trives på, før ting begynte å falle fra hverandre. Altså, steikeovnen var allerede overmoden for utbytting, så den visste jeg om, men den samme helga jeg hadde tenkt å bytte ut den…. takket også oppvaskmaskinen for seg.…
-
Far from the madding crowd… eller fra instagramstresset, om du vil!
Jeg har elsket Instagram, kjære leser. Og jeg har tilbrakt usannsynlig mye tid der de siste årene. Men frustrasjonen har også vært stigende en stund, og for et par år siden hadde jeg noen ranter her inne på bloggen. Jeg snakket om hvor monotont og ensformig Instagram hadde blitt etter at alle begynte å følge den samme oppskriften. Og jeg kom med noen tips til hvordan man kan markedsføre til sånne som meg. Til slutt bare ga jeg opp hele greia og tok en lang pause. Jeg gikk jo tilbake igjen til slutt. Jeg forfrisket opp algoritmen, ble kvitt de verste kontoene, ryddet opp og fant en fin nisje. Men…
