Ja, kjære leser, du husker sikkert at jeg snakket om hvor stor pris jeg satt på fredeligheten? Og at jeg ønsket meg et kjøkken å elske? Gud bedre…. Både freden og kjøkkenet gikk åt skogen, for å si det sånn. Nå sitter jeg her med høyt blodsukkker, stress i kroppen og naboens gressklipper som gnåler i ørene mine i tillegg. Ikke før hadde jeg bestemt meg for å lage et kjøkken jeg kunne trives på, før ting begynte å falle fra hverandre. Altså, steikeovnen var allerede overmoden for utbytting, så den visste jeg om, men den samme helga jeg hadde tenkt å bytte ut den…. takket også oppvaskmaskinen for seg.…

Jeg har elsket Instagram, kjære leser. Og jeg har tilbrakt usannsynlig mye tid der de siste årene. Men frustrasjonen har også vært stigende en stund, og for et par år siden hadde jeg noen ranter her inne på bloggen. Jeg snakket om hvor monotont og ensformig Instagram hadde blitt etter at alle begynte å følge den samme oppskriften. Og jeg kom med noen tips til hvordan man kan markedsføre til sånne som meg. Til slutt bare ga jeg opp hele greia og tok en lang pause. Jeg gikk jo tilbake igjen til slutt. Jeg forfrisket opp algoritmen, ble kvitt de verste kontoene, ryddet opp og fant en fin nisje. Men…