Velkommen tilbake, kjære leser, til min lille mimreserie om mine møter med helsevesenet. Forrige uke fortalte jeg deg om den gangen de åpnet meg kirurgisk for å fjerne noe som ikke var der, og om graviditeten som ikke skjedde når de sa den skulle og faktisk skjedde når de medisinerte meg ned i overgangsalder. I dag skal jeg fortelle deg om ca tusen og en ubrukelige diagnoser, så pakk deg godt inn i et teppe. Vi skal langt tilbake i tid igjen, til starten av 2000-tallet. Min verden hadde akkurat gått aldri så lite i knus da samboeren plutselig pakket tingene sine og dro, og jeg bestemte meg rett etterpå…

I dag, kjære leser, våknet jeg med en tanke om at jeg burde gå gjennom hele helsehistorien min for å finne ut av hvorfor jeg etter hvert har en noe sviktende tillit til hele systemet. Jeg trengte ikke å tenke lenge før jeg skjønte at det er ganske mye å ta av her, så jeg bestemte meg til slutt bare for å begynne å skrive. Dette ligger an til å bli en hel, lang serie, faktisk, og her får du del 1. Vi begynner der det ofte begynner for unge jenter, nemlig det gynekologiske. Dette var før fastlegeordningen sin tid, så det var litt hipp som happ hvor man havnet,…

Så var vi her igjen, kjære leser. Årets siste dag. Og selv om jeg ikke har holdt denne bloggen spesielt aktiv i det siste, så er det likevel tradisjon at jeg skriver en oppsummering ved nyttårstider. Her kommer den! Dette ble det året som ingenting gikk etter planen. Sånn for å si det mildt. Mine planer og fokus for 2024 dreide seg mye om regenerering. Jeg skulle gjenoppta gamle vennskap, jeg skulle blåse liv i gamle hobbyer og interesser, og jeg skulle regenerere min fysiske helse på alle måter. Så kom Gud og sa «drit og dra». Vi hadde ikke kommet lenger enn til februars første dager da min barndomsvenninne…

Jeg sitter i stua og skriver litt. Det er fortsatt litt kaos rundt meg, og jeg trenger å rydde her i dag, men lyden av oppvaskmaskinen fra kjøkkenet er merkelig beroligende etter de siste ukers kaos. Og nå skal jeg fullstendig ignorere at jeg måtte ringe Viking på vei til en sommerferiehelg ved kysten, og at jeg nå er uten bil. Helt fullstendig ignorere det, faktisk. Ja! For kaoset lander nå. Nå kan ikke noe mer gå galt. Tror jeg. Jeg har også brukt de siste ukene på å rydde opp i businessen min. Du vet, jeg har jo denne enkeltpersonsbedriften hvor jeg bygger en inntekt online akkurat nå. Og…

Ja, kjære leser, du husker sikkert at jeg snakket om hvor stor pris jeg satt på fredeligheten? Og at jeg ønsket meg et kjøkken å elske? Gud bedre…. Både freden og kjøkkenet gikk åt skogen, for å si det sånn. Nå sitter jeg her med høyt blodsukkker, stress i kroppen og naboens gressklipper som gnåler i ørene mine i tillegg. Ikke før hadde jeg bestemt meg for å lage et kjøkken jeg kunne trives på, før ting begynte å falle fra hverandre. Altså, steikeovnen var allerede overmoden for utbytting, så den visste jeg om, men den samme helga jeg hadde tenkt å bytte ut den…. takket også oppvaskmaskinen for seg.…

Jeg har elsket Instagram, kjære leser. Og jeg har tilbrakt usannsynlig mye tid der de siste årene. Men frustrasjonen har også vært stigende en stund, og for et par år siden hadde jeg noen ranter her inne på bloggen. Jeg snakket om hvor monotont og ensformig Instagram hadde blitt etter at alle begynte å følge den samme oppskriften. Og jeg kom med noen tips til hvordan man kan markedsføre til sånne som meg. Til slutt bare ga jeg opp hele greia og tok en lang pause. Jeg gikk jo tilbake igjen til slutt. Jeg forfrisket opp algoritmen, ble kvitt de verste kontoene, ryddet opp og fant en fin nisje. Men…

Det skjer underlige ting når helsevesenet plutselig skjønner hva de skal gjøre med deg, kjære leser. Nå har jeg vært gjennom hele rundturen snart, og har gjort meg noen observasjoner av hvordan dette fungerer i de ulike nivåene. Og la meg si det sånn: Det er to forskjellige univers; Fastlege og ulne diagnoser i bunnsjiktet, og spesialisthelsetjenesten og konkrete og målbare diagnoser på toppen. For dette begynte jo sånn, der, for litt over 20 år siden. Ulne smerter, utmattelse, søvnløshet og stress i kroppen var det som først førte til sykemeldinger og til slutt det som da het attføring. I starten var også oppfølgingen relativt god. Jeg hadde en fastlege…