Forberedelser til lammas 2019 – eller haustgroda, om du vil
I overimorra er den første høstfeiringen! Ikke et øyeblikk for tidlig i mine øyne, her jeg sitter med aircondition på og drømmer om kaldere dager. Det er bare å innse det – juli er virkelig ikke min greie, og spesielt ikke med all denne varmen. Så høst kan jeg godt feire med jubel og glede.
Som jeg nevnte i går, holder jeg på å flette sammen min egen spiritualitet. Lammas er jo den kommende høstfestens mest brukte navn, men det resonnerer ikke helt med meg. Det betyr jo egentlig loffmesse.
For det første spiser jeg ikke så mye korn, så der ryker den symbolikken. Og for det andre er jeg jo mer en urnaturkvinne enn jordbruksmagikvinne. Jeg vil heller ned til de rå naturkreftene når jeg feirer, og jordbruket er en veldig menneskelig og relativt fersk oppfinnelse.
Derfor omdøper jeg denne dagen til å bli min haustgroda.
Haust fordi det er årets første høstfeiring, og groda fordi det er en slags kreativ modernisering av norrønt gróði , som senere ble til det norskdanske grøde.
Det gir mening for meg.
De fleste tenker seg jo Lammas som en feiring av hva naturen gir. Det har jeg tenkt å snu på hodet. I fjor skrev jeg at denne dagen faller omtrent samtidig med World Overshoot Day, og at vi fra og med da av har brukt opp ressursene for resten av året.
Min haustgroda-feiring skal reflektere det. Jeg skal ikke feire alle ressursene jeg får, eller overfloden, eller noe som helst. Dette er ikke tiden for det.
Isteden skal jeg feire alt jeg selv kan bidra med til å gjøre verden bedre. Alle evner og talenter jeg har, og muligheten jeg har til å bruke dem. Og jeg skal gi mine løfter, legge mine planer, og finne ut av hvordan jeg kan realisere dem.
Haustgroda er en tid for å gi tilbake.
Det er ikke bare oss på denne planeten. I dag så jeg en gjeng med spurver som hadde en skikkelig god dag ute på åkeren. De må få spise litt før vi tar alt. Naturen skal gi liv til mer enn mennesker.
(Selv fra et landsbruksperspektiv er det jo teit å spise opp frøene fra den første og faktisk beste avlingen uten å begripe at de bør såes og bli neste års grøde.)
Dette er en visdom vi også kan finne religiøse spor av fra tidligere. Kristendommen har aldri hatt rykte på seg for å være noen utpreget naturreligion, men dette med høsten har de fått med seg. På kristenspråket heter det førstegrøden (eller the first fruits på engelsk), og man bar frem høstens første frukter til tempelet og velsignet dem.
Jeg velger å tro at dette er restene av en eldre naturreligion som ble hengende igjen fordi det gir så veldig mye mening. En liten fun fact er jo at om du oversetter førstegrøde til gresk på Google Translate, så får du ordet aparchí. Og det betyr faktisk begynnelse.
Haustgroda er frøene fra den aller beste avlingen. Og de spiser du ikke mens du gleder deg over overfloden, for å si det sånn. De helliger du sånn at de kan såes i neste omgang.
I frøene ligger din nye begynnelse.
Hele planetens nye begynnelse.
Og dette sammenfaller faktisk nå med den dagen hvor vi har brukt opp alt.
La det synke inn litt.
Og så kan vi meditere litt over hva vi selv har å gi. Hvordan vi kan bygge videre på de ressursene vi har. Lete etter frøene, og velsigne dem når vi finner dem. For de er der. Det er jeg helt sikker på.
Om du har en business, kan dette være en god dag for å gå gjennom forretningsplanen. Definere ditt dypeste og mest hjertefølte WHY. Finne ut av hvordan du best kan være til nytte og glede med produktet ditt eller tjenestene dine.
Om du bare er deg, kan du tenke på samme måte. Hva vil du gi på sosiale medier? Hvilke ord vil du bruke når du snakker med andre? Har du en utdannelse du kan bruke til planetens beste? Er du god på gjenbruk og redesign? Kan du lage noe, eller lage en tutorial og spre kunnskapen?
Hva kan du gi?
Det er vanlig på disse naturfeiringene å spise og drikke godt. Det som passer seg da, er å spise ting som er i sesong. Jeg tenker laks og grønnsaker til middag den dagen, og så lage meg en god dessert av jordbær, rips og mynteblader etterpå. Kanskje jeg kjøper meg en flaske mjød. Og setter frem en skål med bær som kos utover kvelden.
Men det viktigste blir jo refleksjonen og den konkrete planen jeg håper å få ut av den. Og jeg begynner å få en viss idé om hvor haustgroda 2019 vil ta meg.
Oppdag mer fra Skogfrue.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
