Hva er dine villeste sommerdrømmer?

Nå for tiden sitter jeg og leser Rebecca Campbells Rise Sister Rise en gang til. Jeg leste den for første gang sommeren for to år siden, men det er alltid fint å gå tilbake til bøker og hente ut enda litt mer visdom. Man ser ting med litt andre øyne, kanskje, eller har andre ting det er naturlig å fokusere på nå enn første gang.

I det siste har jeg blitt mer og mer oppmerksom på alle restriksjonene igjen. Jeg husker for noen år siden at jeg holdt på å forgå av frustrasjon over alt jeg var forhindret fra å gjøre, så min respons på restriksjoner er aldeles ikke ny for meg. Men på et eller annet tidspunkt ble det automatisert, stille og til dels undertrykt.

Jeg tenker ikke så mye på det lenger, og det er jo sikkert bra. Men det sitter igjen som et minne i kroppen – eller kanskje det er kroppen som nå uttrykker det tankene har gitt opp å finne løsninger på. Vet du hva jeg mener? Det er den følelsen av at du bare må gjøre mikrobevegelser og liste deg på eggeskall fordi store bevegelser enten vil knuse noe, rive ned noe eller gi deg et solid blåmerke.

Litt av det kommer nok av at jeg bor i en leilighet med ca. verdens minste bad. Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg kan sitte på do og vaske henda samtidig, og hvis jeg velter meg litt sidelengs derfra, lander jeg faktisk med trynet i dusjen. På dette mikrobadet er vi nå to kvinner; meg selv og min stadig mer kosmetisk avanserte datter. Det sier seg selv at det blir en del å la være å rive ned av neglelakk, blendersvamper og i det hele tatt. Jeg pulveriserte min egen highlighter bare ved å snu meg for fort i dag tidlig.

Jeg blir stutt av det.

I tillegg til dette, da, så er jeg hypermobil. Min naturlige bevegelsesradius er mye større enn den er hos normale folk, så jeg innbiller meg at jeg bruker litt ekstra energi på å holde meg sammen der også.

Og alle disse restriksjonene, da, setter seg som verking i kroppen. Nesten som om en krampe man får om man trekker sammen musklene litt for lenge. Når man prøver å ta så lite plass som mulig.

Jeg tror bestemt på at det fysiske og det mentale henger veldig tett sammen.

Derfor traff den boka meg akkurat der den skulle nå, når den snakker om å bli «unbound» og frigjøre seg fra restriksjonene. Drømme bedre drømmer. Leve litt større.

Og alt jeg kan tenke på når jeg tenker «frihet», er grab the kid and go. Som vi gjorde forrige helg. Jeg vil ha mer av det. Jeg vil bare sette meg i bilen, pakke en bag med fine ting, ta med meg jentungen min og bare dra.

Jeg vet ikke hvorhen. Bare at det må være i rimelig avstand sånn at jeg ikke må bruke all energi på å komme meg dit, og at jeg helst vil ha strøm og nettilgang sånn at jeg kan jobbe litt mens jeg er borte. Absolutt aller helst involverer det også dyp natur, en myk sofa og en peis.

Det er drømmen min.

Finne et sted å bare være på.

Jeg elsker hotell. Virkelig. Finnes det noe bedre enn et ferdig rydda og oppreid rom, mens noen andre lager mat til deg? Men hotellene er jo så svindyre at det er ikke mulig å benytte seg av dem mer enn som en treat nå og da.

Og jeg har et telt. Med oppblåsbar madrass, til og med. Jeg lurer på om jeg skal bruke det mye mer den neste sommeren enn jeg gjorde den forrige.

Men mest av alt akkurat nå? Mens jeg venter på at alle de beste hotellene ringer meg ned for å sponse alt sammen? Da sitter jeg og drømmer litt om en skikkelig kul hippiebil, med madrass baki og noen gode bøker i ei baksetelomme.

Hadde ikke det vært noe? 🙂

Bare…. grab the kid and go. Kjør nordover, sørover eller vestover. Ikke noe mer komplisert enn det. Blir du sliten, så bare stopper du og legger deg baki litt. Spis når sulten, sov når trøtt, og kjør når rastløs igjen.

Skulle nesten tro jeg hadde en trailersjåfør som far, eller no.

(Jeg har det!)

Hvis du bare kunne stikke av sånn, når det passet deg, fordi du kunne og hadde lyst… hvor hadde du reist da? Jeg fikk et par tips i det forrige innlegget jeg skrev om å bare stikke av, men jeg trenger flere. Mange flere. Både konkrete steder du vet om og ville drømmer du har.

På forhånd mange tusen takk! 🙂