Hvilken type grønn livsstil har du?
En gang for noen år siden var spørsmålet enkelt: Du kunne ha en grønn livsstil, eller du kunne la være. Enten brydde du deg om naturen, eller så brydde du deg ikke, og gjorde som det passet deg selv. Men det er ikke så enkelt lenger. Som for eksempel energidebatten har vist oss, hvor behovet for bærekraftig energi står i sterk kontrast til behovet for å bevare naturen, er spørsmålet mer komplisert enn som så.
Og det gjelder også for deg som ønsker å ha en grønn livsstil. Det er nemlig ikke bare snakk om én facit – det er mange varianter å velge mellom, og du må velge deg den som ligger dine grunnverdier nærmest. Du bør i alle fall ha et bevisst forhold til valgene du tar.
Da jeg skrev masteroppgaven min i 2016, skrev jeg blant annet om hvordan økokritikken (altså analysen av hvordan naturen fremstilles i litteraturen) er delt inn i flere ulike fraksjoner. Dette kan også lett overføres til livsstilsvalg, og her får du tre alternativer som alle er like fremtredende akkurat nå.
Overflødighetshornet
I denne gruppen finner du de som snakker om abundance, om all rikdommen som skal bli dem til del, og om hvordan Moder Jord alltid gir nok til alle. Egentlig har vi ikke noen naturkrise i det hele tatt, mener de, vi har bare et problem med det økonomiske systemet. Eventuelt er det et åndelig problem fordi vi tenker feil tanker og dermed manifesterer feil ting.
Dette problemet vil dog løse seg selv, om man bare overstyrer markedskreftene og sørger for at produsentene produserer miljøvennlige produkter til en bevisst kundegruppe. Tilbud og etterspørsel er egentlig bare det det handler om. Hvis bare mange nok krever miljøbevisste produkter, er det miljøvennlige produkter som vil produseres og selges.
Deres versjon av grønn livsstil handler dermed mest om å bytte ut miljøskadelige ting med miljøvennlige varianter. De kjører elbiler og bruker økologisk sminke, men de gjør ingen endringer i verken forbruksvaner eller mindset. Kanskje utover å være takknemlige og tenke fine tanker om alt de får, sånn at de kan manifestere mer av det.
Miljøvern
I miljøverngruppen finner du et bredt spekter av folk som oppriktig bryr seg om miljøvern, natur og global oppvarming, men målet er likevel å opprettholde sin egen levestandard og utvikle den videre. Miljø er politikernes overordnede ansvar, sier de, og ser etter de teknologiske løsningene som gjør at menneskeheten bare kan fortsette sin evige vekst.
Det er gjerne på dette nivået man nå finner diskusjoner om vindmøller vs naturvern, hvor vi kanskje eller kanskje ikke må ofre naturen for å fremskaffe nok grønn energi. Men det er som oftest mennesket eget energibehov som vinner den kampen.
Her går man dog et lite hakk lenger enn de gjør hos overflodsfolkene, og man resirkulerer søppel og panter flasker i tillegg til å velge grønnere produkter. De plukker gjerne mat i naturen og liker å ha en grønn livsstil, men de har ikke nødvendigvis tanke for at også andre dyr og insekter trenger det de selv plukker for å kjenne på naturkontakten.
Mange er også aktivt engasjert mot politikerne for å skape lovendringer og et grønt teknologisk skifte, men de baserer seg på det samme ideologiske synet som skapte naturkrisen i utgangspunktet, og ønsker ikke å gjøre noen endringer her.
Dette regnes derfor av mange for å være et såkalt «grunt» miljøvern.
Dypøkologi
Dypøkologiens filosofi er utviklet av Arne Næss, og hans to viktigste punkter er:
- Menneskers og andre skapninger på jordens velvære og trivsel har verdi i seg selv. Disse verdiene er uavhengige av den ikke-menneskelige verdens nytteverdi for mennesker.
- Menneskers og kulturers trivsel er kompatibel med en betraktelig mindre menneskebefolkning. Den ikke-menneskelige verdenens trivsel krever en mindre menneskebefolkning.
Den dypøkologiske gruppen tenker at kombinasjonen av økt befolkningsvekst og økt økonomisk vekst er dødelig, og de ønsker derfor å få ned befolkningsveksten. I tillegg jobber de for å få kulturen ut av et antroposentrisk (menneskesentrert) syn, og over i et mindset hvor mennesket sees på som en del av naturen i motsetning til å stå hevet over den. Med dette utfordrer de også den vestlige filosofien, som er basert på en religiøs tanke om at vi er skaperverkets forvaltere.
Dypøkologenes livsstil handler om å etterlate seg et minst mulig fotavtrykk på jorda. De bruker minst mulig energi, går ofte inn for selvberging, og tar ikke for gitt at løvetann bør bli urtete for mennesker istedenfor å nære biene gjennom våren og sommeren. De tar det de trenger, men ikke mer, og prøver å gi tilbake der de kan.
De fleste av oss vil vel pendle litt frem og tilbake mellom disse gruppene, etter hva vi har mulighet og overskudd til. Det er ikke alltid livet gir oss noe valg, og det er vanskelig å leve 100% miljøvennlig når alt på butikken er pakket inn i plast.
Dette er også veldig generalisert for illustrasjonens skyld, og det er fullt mulig å for eksempel være dypøkolog og ha elbil eller jobbe for et sterkere miljøvern.
Men likevel er dette noe å tenke over, fordi selve verdigrunnlagene i de forskjellige gruppene av og til er så forskjellige. Noen ganger er de til og med i direkte konflikt – som vi ser i vindmølledebatten.
Utfordringen er å finne ut hva som er din egen høyeste verdi.
Tror du på overflod, teknologi eller alt livs likeverd? Og hvordan harmonerer disse tingene i ditt syn?
Hvordan kan du skape en livsstil som reflekterer dine verdier enda bedre?
Oppdag mer fra Skogfrue.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
