Korona-tider
Det er tirsdag. Ingenting er som det pleier.
Ute kvitrer fuglene, i fravær av støy fra Europaveien og flyplassen. Sola skinner, lufta er frisk og god, og verden er helt nydelig.
Ja, vi er midt i en krise. Det tar jeg på største alvor, og har ikke tenkt meg ut i butikken igjen før vi har spist opp maten vi allerede har.
Jeg har tatt alle forholdsregler.
Antibac er på plass i egen og avkommets lomme. Jeg har nok paracet i hus til å holde min og hennes feber nede i noen dager mens vi eventuelt venter på å komme gjennom til legevakta.
Kjøkkenbenk, bad og alle håndtak er behørig desinfisert, og jeg har bedre renholdsrutiner enn noen gang.
Og jeg har overgitt hjemmekontoret mitt, sånn at datter kan ha et fint sted å jobbe med skoletingene sine.
Jeg har gjort alt jeg kan, og holder oss isolert i den grad det er mulig.
Egentlig er jeg ganske sliten nå, etter å ha ryddet og vasket og klargjort til datters hjemmeskole. Og etter å ha handlet inn mat for hele uka.
Men likevel.
Likevel sitter jeg her og er ganske harmonisk nå.
Verden er stille og rolig. Akkurat som jeg liker å ha den.
Fuglekvitter. Ren luft. En bokhylle full av bøker jeg skulle ha lest for lenge siden, og hele yogafolket mitt samlet i en gruppe på Facebook. Senere skal jeg lete meg frem til det beste stedet å filme yogatimer på, for nå går vi online.
Verden er rar. Ganske skummel akkurat nå, og rar.
Men jeg håper ting ikke går tilbake helt til normalen etterpå. Normalen er ikke bra for verken oss eller naturen. Sånn egentlig.
Jeg håper dette er starten på en bra forandring for oss alle.
Kanskje flere oppdager at hjemmekontor er en fantastisk ting, og gjerne vil fortsette litt med det etterpå. Kanskje noen arbeidsgivere nå har fått alle bevis de trenger for at ikke alle trenger å være fysisk tilstede for å fortjene tillit.
Kanskje vi oppdager flere måter å jobbe på. Skype fremfor flytur, for eksempel.
Og kanskje noen oppdager at det går helt fint å ha ungene hjemme litt mer også. At det er bedre for deres familie å gjøre det sånn.
Jada, jeg vet en del kommer til å klikke i vinkel og ikke ha det bra nå i det hele tatt. Jeg vet at utfordringene står i kø, spesielt om du allerede er i panikktilstand for økonomien og ikke kan jobbe så effektivt som du vil fordi du må smøre skinkeostmat og tørke snørr halve dagen.
Jeg har full forståelse for at dette har sine grimme konsekvenser for ganske mange.
Men jeg nekter å tro at det gjelder alle.
Vi har det i alle fall ganske fint nå, her vi sitter og jobber litt hver for oss.
Hvordan har du det?
Gir dette deg noen nye vaner du kan ta med deg og bygge videre på når alt dette er over?
Oppdag mer fra Skogfrue.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
