Livsstilsendring – i form av en Fitbit Charge 2

Nå er det omtrent en uke siden jeg la om til paleo/primal-kosthold, og resultatene har ikke latt vente på seg. For første gang på mange år har jeg fått kjenne på det å være rastløs. Å føle et behov for å bevege meg, fremfor å bare dra teppet godt opp til haka og sove, og ellers ha en følelse av å vasse gjennom seigt vann. Dette kostholdet… det er naturens livskraft. Og jeg kjenner den gå inn i hver eneste celle i kroppen. Alt funker bedre. Fordøyelsen, bevegelsen, alt.

Det er en underlig følelse. Som jeg oppdaget at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med. Så da en venninne viste meg fitnessklokken sin (jeg visste knapt at det fantes, langt mindre hvordan det funka), så klarte jeg ikke helt å få det ut av hodet igjen. Grundige undersøkelser ble gjort, og etter et tips fra Fru Jacobsen...

Så sitter jeg her med en Fitbit Charge 2 på håndleddet.

Og ja, jeg vet det.

Teknologien skal ikke få lov å styre livene våre, vi har mer enn nok gadgets som det er, og en Skogfrue bør antagelig holde seg for god for å la et armbånd styre aktiviteten.

Men denne Skogfruen er lost.

Skogfruen har latt en industriell livsstil rote til kroppen sin. Det var ikke bare landskapet som ble forandret når fabrikkene og veiene spratt opp over hele Europa og USA. Kroppene våre endret seg også. Jeg har skrevet litt om månelyset tidligere, og om hvor lost vi er, men tenk på hva all den fabrikkerte maten gjør med oss – og tenk på hva oppvaskmaskin, vaskemaskin og biler også tar fra oss av bevegelse? Det er ganske sprøtt.

Og jeg har levd i denne sivilisasjonen en stund nå. Jeg har slavet i timevis foran skjermen og over bøkene for å få en bachelorgrad, så en bachelorgrad til, og til slutt en mastergrad. Jeg har jobbet, slitt og strevet – men jeg har gjort det med hodet.

Så kroppen min vet ikke hva den skal gjøre med all den energien den faktisk får når den får i seg ren, naturlig mat som er proppfull av næring. Jeg trenger litt hjelp til å finne ut av det – for det første så jeg ikke overdriver og brenner meg ut, for det andre så jeg heller ikke lander i sofaen og tenker at jeg ihvertfall ikke skal brenne meg ut. Jeg har diagnoser som fort kan føre til en ny kræsj om jeg ikke er forsiktig. Fitbit kan hjelpe meg litt med denne balansen, i og med at den tracker både puls og søvn, i tillegg til at den teller skritt og kan være med på trening og alle sånne ting som en fitnessklokke gjerne skal.

Dette er viktig informasjon å ta med til legen også, skulle behovet oppstå en gang. For man kan se i en graf hvordan ting utvikler seg over tid. Man kan se om man får forhøyet puls av å spise bestemte matvarer om man følger med på den, for eksempel. Eller hvordan hjertet hadde det under den aerobictimen – var pulsen optimal, eller så høy at det bare var stress? Så kan man gjøre justeringer, til man finner ut hva kroppen trenger.

Kostholdsendringen førte uventet nok til et ønske om en full livsstilsendring i løpet av en uke.

Så får vi se hva livsstilsendringen fører til rundt neste sving.