Når helsereisen blir oppgradert til førsteklasse

Det skjer underlige ting når helsevesenet plutselig skjønner hva de skal gjøre med deg, kjære leser. Nå har jeg vært gjennom hele rundturen snart, og har gjort meg noen observasjoner av hvordan dette fungerer i de ulike nivåene. Og la meg si det sånn: Det er to forskjellige univers; Fastlege og ulne diagnoser i bunnsjiktet, og spesialisthelsetjenesten og konkrete og målbare diagnoser på toppen.

For dette begynte jo sånn, der, for litt over 20 år siden. Ulne smerter, utmattelse, søvnløshet og stress i kroppen var det som først førte til sykemeldinger og til slutt det som da het attføring. I starten var også oppfølgingen relativt god. Jeg hadde en fastlege som trodde meg og som faktisk sykemeldte meg mer eller mindre mot min vilje, fordi han ikke turte å ha meg i jobb mens han selv var på sommerferie.

Men så skjedde politikken og fastlegekrisen og det hele, og legen min pensjonerte seg også. For å gjøre en lang historie kort, og for de av dere som bor her og skjønner hva det betyr, så kan jeg avsløre at jeg havnet på Tinneberget legesenter etter at min vikarlege hadde blitt sparket på grunn av mangel på faktisk legeutdanning. Lokalavisa har laget en egen tag om kaoset.

Jeg har hatt vikarlege for oppsagt vikarlege en periode, og jeg sluttet å telle fastleger når tallet bikket over til tosifret. Noen sluttet så fort de hadde begynt fordi de fikk et bedre tilbud, andre var bare innom for å dekke en akutt legemangelkrise der og da, og noen hadde et års vikariat. Alt dette i en situasjon hvor jeg hadde Nav som stadig pustet tungt over skuldra mi og skulle ha dokumentasjon av noen som hadde brukt litt mer enn ti minutter på å lese en annen leges notater.

Helt på slutten tok jeg kontroll over situasjonen, og kom meg over til et legesenter i en annen kommune. Og der var det endelig noen som gjorde jobben sin godt nok til å få meg ut av Nav, om ikke annet.

Det var altså ikke det at de ikke trodde meg som var problemet. De bare hadde ikke kapasitet eller mulighet til å følge opp over lengre tid, på grunn av sine egne vaklende arbeidsforhold. Og for å være ærlig: Den enkelte leges karriereplaner har også vært et issue her. For noen har dette bare vært et midlertidig stoppested på veien til noe mer lukrativt, og pasientene kom i andre rekke for det.

Men systemet funker ikke, og det er det lenge siden det gjorde. Ikke bare er det store problemer med tanke på fastlegens dokumentasjonsbyrde i forhold til Nav og manglende ressurser til å sette inn den nødvendige ikke-medisinske behandlingen (en av mine vikarleger mente for eksempel at jeg trengte massasje, uten å kunne rekvirere det), men det er også store lokale utfordringer med styre og stell.

En gang kom jeg til bekreftet time på legesenteret, bare for å oppdage at legen hadde tatt påskeferie. En annen gang ble jeg innkalt til time av legen selv samme dag, bare for å se ham forsvinne ut døra mens jeg satt på venteværelset. Jeg måtte også klage inn en legevikar til kommunen ved en anledning, da hun satt meg opp på en time uten å spørre, ringte meg et kvarter etter at jeg skulle ha vært der, og så fakturerte for ikke oppmøtt.

Dette har vært som å gjete katter, kjære leser.

Og kontrasten til her jeg er nå, er så stor.

Istedenfor å måtte jage og gjete leger, saksbehandlere og veiledere hele tida, går nå alt på skinner. Taxier dukker opp utenfor døra uten at jeg har ringt dem, timer og avtaler faller bare inn av seg selv på sms, og hyggelige sykepleiere reier opp senga mi og serverer meg te og frukt tre ganger i uka. Alt jeg trenger å gjøre, er å stå klar for å sette meg inn i taxien når den kommer.

Den ansvarlige overlegen har fulgt saken min i over 10 år, og har full kontroll. Jeg vet også at hun av og til konfererer med landets beste eksperter på min diagnose, og har hele nettverket tilgjengelig om vi trenger det. Legen som opererte på meg for tre uker siden, er også overlege og har 30 års erfaring på feltet.

De vet hva de gjør.

De har satt en diagnose de kan gjøre noe med, og de vet hva de skal gjøre med den. Dette er et ferdig designet løp, hvor blodprøvene tas som pakker med jevne mellomrom og alt har sin rekkefølge og sin prosedyre.

Helsevesenet er nesten ikke til å kjenne igjen.

Jeg har virkelig en følelse av at hele denne helsereisen plutselig ble oppgradert til førsteklasse, fra en relativt crappy chartertur.

Og jeg blir endelig godt tatt vare på nå, som jeg har kommet opp i spesialisthelsetjenesten og har kompetente og stabile folk rundt meg. Kanskje jeg også setter litt ekstra stor pris på det nå som jeg har sett helsevesenet fra sin verste side i noen år.

PS! Rosene er fra tirsdagens shoppetur. Jeg tror jeg skal kjøpe litt flere av dem, for å fylle ut buketten litt mer, men jeg er veldig fornøyd.