Romjulstanker
Det ble ikke noe mandagsinnlegg denne uka, kjære leser, for da var det jo andre juledag og vi var opptatt med familiemiddag. Og så var jeg bare for sliten til å gjøre noe som helst annet enn å se filmer og sove etterpå, så det får bli noen romjulstanker i dag isteden.
Jula kjennes stadig kortere. Det er noe jeg har lagt merke til de siste årene, og hele desember – med jula inkludert – har jo bare en tendens til å bli et stort stresskaos fra ende til annen. Jeg trodde det var fordi jeg hadde blitt voksen, men jeg tror sannelig det er andre ting som gjør det.
Jula begynner for det første altfor tidlig. Den begynner jo allerede før Halloween er ute av butikkene nå, og Instagram blir også mer og mer manisk med plasttrær som kommer opp lenge før jula har begynt. Adventstiden er borte, og den er erstattet av en altfor tidlig jul som ikke er jul, men isteden et kaos av juleforberedelser.
For egentlig, kjære leser, begynner jo ikke jula før klokka 17:00 på julaften. Juletreet pyntes tradisjonelt på lillejulaften her, selv om lysene egentlig ikke skal tennes før julemiddagen står på bordet.
Og julaften er ikke avslutningen på jula, den er begynnelsen. Det er den vi forbereder oss på.
Det er ikke adventstida som skal være juletre, nisser og julerøkelse, det er romjula, når forberedelsene er ferdige og vi kan hvile. Men da er jo Instagram i gang med å pakke ned alt igjen og stresse videre mot nyttårsforsetter og nye treningsregimer og den hellige produktiviteten..!
Og dersom flere familiemedlemmer også må tilbake på kontorene sine allerede tredje juledag, så sier det seg selv at alt blir en komprimert stressball på helligdagene. Fordi den nødvendige hvileperioden etterpå, der vi før pleide å se filmer og spise klementiner i fred og fordragelighet, den er bare borte nå.
V har jo mista hele poenget med stille natt, hellige natt da. Vi stresser med forberedelser så vi kan stresse litt ekstra mye i tre dager, før vi går tilbake på jobb igjen?
Takk, men nei takk.
Min jul varer til minst 13. januar eller tjuende dag jul. Det er så lenge juletreet står (om det ikke har omkommet av vannmangel før den tid). Det gir jo ingen mening å kaste ut alle lysene midt i den mørkeste tida – det er jo liksom da vi trenger dem aller mest.
Jeg holder faktisk på det meste av julepynten helt til Imbolc 1. februar. I tilfelle du syns det er rart, så har også kirken hatt tradisjon for det samme – bare at de kaller Imbolc for kyndelsmesse isteden. Lysmessen som markerer slutten på juletida. Det fungerer begge veier.
Og denne mørketida, kjære leser… Det er tiden for å hvile ut etter høstonna og julestria. Kropp og sjel trenger hvile og avslapning nå frem til sola begynner å bli sterkere igjen. Året og døgnet har jo den samme rytmen, og nå er det midt på natta. Da sover man jo. Man begynner jo ikke på nye morgenrutiner natt til mandag heller.
Jeg tilbringer disse dagene under en dyne på sofaen. Jeg har nettopp investert i Viaplay, så jeg koser meg med filmer og serier mens jeg spiser opp resten av julekonfekten og lar hele meg få en pause fra resten av verden.
Det er på høy tid at vi tar tilbake romjula. Syns ikke du?
Oppdag mer fra Skogfrue.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
