Så, hvordan står det til med naturtilknytningen din?
Helt sånn på ordentlig? Går det bra?
Er det ikke rart at det ikke er et spørsmål vi tenker på å stille engang? Det burde i grunnen vært like selvfølgelig som «hvordan går det med mora di» eller «hvordan står det til med familien». Men det er det jo ikke.
Det er en av de sykt vanskelige tingene med internet også. Her inne, i dette rare rommet, er jo alt basert på ord. Søkemotorene finner deg ikke hvis du ikke klarer å pakke inn det du skal si i akkurat de riktige ordene. Du må finne ut av hva folk googler når de egentlig leter etter deg.
Og der sliter jeg jo big time.
For folk vet jo ikke at de savner naturtilknytningen. Ikke egentlig. Og hvis de vet det, så har de jo ikke noe ord for det, så vi er egentlig like langt.
Så jeg tror jeg bare må begynne å snakke om det. Mye. Sånn at ordene på en måte setter seg. At det blir et begrep som folk relaterer til og kan google seg frem til når de trenger svar.
Hva er naturtilknytning, spør du.
Jo, svarer jeg, det er når du føler deg forbundet med naturen. At du er en del av noe mye større enn deg selv. At det som skjer i naturen gjør at noe skjer med deg, og at du vet at ting du gjør også påvirker naturen. Du kan faktisk sammenligne det med en OK familie. «Joda, takk som spør», kan du svare, «vi har det bare bra. Jeg så den første jordbærkarten i går, og vi gleder oss til den blir moden. Men jeg er litt bekymret for at johannesurten ikke har blomstret enda, jeg tror ikke den trives så godt. Vi får hjelpe til der vi kan.»
Det er faktisk en hel bevissthetsrevolusjon som skjer nå, og mange synes det er dritskummelt. Akademikerne, for eksempel, som frem til nå har filosofert over at mennesket skal utvikle seg enda mer og bli enda mer løsrevet fra naturen. Feministene likeså. For i det øyeblikk du skjønner at du egentlig ikke er et adskilt individ, så er det nemlig ett av to ting som skjer: Enten får du litt panikk, eller så slutter du å føle deg fullstendig alene på denne kloden. Kanskje begge deler.
Det er forvirrende. Veldig. Men det er nødvendig. Det er godt og vondt på en gang, fordi du må ofre selvstendigheten din for å bli en del av… ja, et faktisk forhold. Som du egentlig har vært i hele tida, du var bare for sinnssyk til å skjønne det en stund. Men det er sånn det er. Du har aldri vært adskilt fra naturen. Du er aldri alene. Det er ikke mulig for deg å være det så lenge du puster. Vissheten om akkurat det kan reparere mye for mange.
Så, hvordan er dette forholdet da? Hvordan er naturtilknytningen din? Hvis du ser på det som en relasjon på linje med andre relasjoner?
Krangler dere? Blir du litt sånn sur på den teite naturen når den stiller urimelige krav om at du må spise før du legger deg og sove i 8 timer og sånne ting? Er du OK med at denne sære naturen bestemmer seg for at det skulle regne akkurat i dag, eller syns du det er noe forbanna herk at du skulle få måneblodet ditt denne uka? Lar du sola kjærtegne huden din mens vinden hvisker myke ord i øret ditt, eller nyter du en god kroppsfølelse etter at du har spist et måltid som var helt riktig eller trent akkurat passe og tatt en dusj?
Det er så ufattelig mange måter dette forholdet kan være på. Og det krever litt jobb, som alle forhold gjør. Spesielt fordi vi lider av denne kulturskaden som har fått oss til å tro at kropp er noe syndig/seksuelt/upassende/nedverdigende/deterministisk, og at naturen helt generelt er noe vi heldigvis har fjernet oss fra. Mind over matter, og alt det der. Kulturen vår er full av det.
Tenk deg et forhold hvor du gjør sånn med kjæresten din? «Du er ekkel og klengete og unødig masete, og jeg gidder ikke snakke med deg». Og så ender du bare med å skade deg selv. Livet ditt fungerer innmari dårlig uten dette forholdet.
For her er greia: Du er natur. Det er ikke noe skille der. Kroppen din er den nærmeste naturen du kan ha en relasjon til. Uten sansene dine så hadde du ikke engang fått med deg at resten av naturen fantes der ute. Begynn med kroppen. Dyrk frem et supergodt forhold til den, så begynner du etterhvert å se andre forbindelser også. For kroppen din har det jo uten tvil best med naturlig mat, turer i skogen, rent vann… alle de tingene som vanligvis utgjør det vi tenker på som nettopp natur. Drikk 4 liter cola om dagen og bli sunn, er det ingen som har sagt siden Coca Cola markedsførte seg i en verden som ikke visste bedre. Vi er ikke så naive lenger.
Sett deg ned og snakk litt med naturen i kveld. Finn ut av forholdet deres, og hva du kan gjøre for at dere skal få det bedre sammen. Jeg lover deg at livet ditt blir bedre med en god og sunn naturtilknytning. 🙂
Oppdag mer fra Skogfrue.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
