Snart er det høstjevndøgn!
En av yndlingshøytidene mine i hele året, er høstjevndøgn. Endelig begynner sommervarmen å forsvinne, lufta blir klar og ren, sola går ned så tidlig at man kan slappe godt av før man legger seg om kvelden, og man kan sove lenge før den står opp igjen og stråler sine nådeløse stråler inn mellom soveromsgardinene. Jada, jeg vet jeg kanskje er litt bakvendt her, men jeg har aldri vært noe sommermenneske. Høsten, derimot… Jeg elsker høsten!
Og på fredag begynner den altså offisielt. Det gleder jeg meg til.
Vanligvis har vi pleid å feire med en god middag på høstjevndøgn. Da serverer jeg hjortesteik sammen med smørstekt sopp, poteter og masse deilige rotgrønnsaker og en saus jeg lager av rømme og fløte. Desserten er selvsagt frukt og bær, som seg hør og bør. Det smaker rett og slett helt himmelsk, og det kjennes godt å nyte naturens ville smaker nå som den er på sitt mest gavmilde.
I år ser det ut til at det spøker litt for denne tradisjonen. Skogjenta skal være hos pappaen sin, mens jeg selv pr akkurat nå ligger rett ut med forkjølelse og feber. Jeg tror ikke jeg kommer til å orke å kokkelere så altfor mye i år, spesielt ikke når det bare blir meg her. Vi får se. Om jeg er i form til det, kan det hende jeg går ut og spiser alene på en av restaurantene her. Jeg har spist viltkjøtt hos dem før, og vet det smaker helt fantastisk godt. Og så slipper jeg både forbereding og oppvask, når formen likevel ikke helt er på plass.
Men høstjevndøgn for meg har også en annen betydning.
For det første er det tidspunktet på året hvor man kan fokusere på takknemlighet. Ta seg tid til å reflektere over livet og alle de gode tingene man faktisk har fått. Mange av dem har landet i fanget vårt bare fordi vi tilfeldigvis er født akkurat her. Andre ting har kommet inn i livene våre som en helt fantastiske overraskelser, mens andre ting igjen har vi måttet jobbe hardt for å oppnå eller for å beholde. De fleste av disse tingene begynner vi på et eller annet tidspunkt å ta for gitt, eller vi glemmer hvor utrolig heldige vi er som har dem. Rot på barnerommet blir et stressmoment istedenfor at vi fokuserer på hvor heldige vi er for å både ha barn og for å ha ting å gi dem. Muffinsmagen blir gjort om til skam istedenfor at vi priser oss selv lykkelige for at vi er i stand til å skaffe oss mat på bordet, og pendlingen til jobb gir oss nervøse rykninger bare av tanken, istedenfor å frembringe en følelse av trygghet fordi vi faktisk har en jobb å dra til.
Vi glemmer av og til hvor heldige vi er. Vi trenger av og til å snu tankegangen riktig vei igjen, og høstjevndøgn er et godt tidspunkt for det.
For det andre kan man tilføre et element av spiritualitet, ved å takke for alt det vi har fått gjennom året som gikk. Dette kan du gjøre gjennom bønn, om du fortsatt har i deg et element av barnetro. Du kan tenne et lys mens du mediterer over gavene du har fått, og sende gode tanker til alle dem som har bidratt. Eller du kan gå ut i naturen og legge igjen et offer av noe slag, som forfedrene våre har gjort i tusener av år tilbake. Dette kan være alt fra mat til dyrene og insektene, til en vakker stein eller andre ting du har å gi.
Har du barn, kan du også ta med dem på dette. Dere kan lage takkekort, for eksempel, og oppmuntre dem til å fortelle venner og familie hvor mye de setter pris på dem. (Det kan forresten du også gjøre!)
Om du er mer praktisk anlagt, kan du donere en sum til en utvalgt organisasjon, som WWF, Naturvernforbundet eller Foreningen Våre Rovdyr, som alle jobber hardt for å beskytte den dyrebare planeten vi har – de trenger virkelig støtten. Hvis du har en hage, kan du begynne plante tulipanløker nå sånn at biene har noe å nære seg på så fort våren kommer. Eller du kan sette opp et fuglebrett, nå før snøen laver ned og gjør det vanskelig. På den måten er du også i flyt med naturens syklus – Moder Jord har nå gitt oss alt vi måtte trenge for å fylle opp vitaminlagrene før vinteren kommer. Da kan også vi gi naturen noe vi vet den vil komme til å trenge gjennom vinterhalvåret, i takknemlighet. Vi kan ikke bare ta. Vi må også gi noe tilbake.
Jeg vet som sagt ikke helt hva mitt høstjevndøgn vil bringe enda – det er helt og fullstendig opp til hvordan formen utvikler seg – men jeg håper i alle fall at du får et helt fantastisk høstjevndøgn! <3
Oppdag mer fra Skogfrue.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
2 kommentarer
Naturmamma
Dette var en fin post!
Jeg liker høsten jeg også, men jeg er en frysepinn så jeg har begynt å fryse allerede og kjenner jeg gruer meg litt til det blir enda kaldere ute :O
Jeg skal lage middag til familien min, selvslaktet hane fra minibruket vårt, med poteter fra åkeren. Tenker jeg skal ut i skogen i morgen med minstemann for å plukke rogn og sopp hvis vi finner noe.
Håper du blir bedre <3
Skogfrue
Tusen takk! 🙂 Er frysepinn jeg også, så det går mye i ullsjal og pledd. Allerede nå sover jeg med to dyner, hehe. Men jeg har det bedre når jeg kan regulere varmen sånn, enn om det er varmt uansett hva jeg gjør, so I’m good. 🙂
Den middagen høres god ut!