Sykehusbetraktninger

Jeg ble innlagt på sykehus i en uke, kjære leser. (Sepsis, også kalt blodforgiftning. Would not recommend!) I dag er min første dag hjemme og utskrevet, og mens alle inntrykk er ferske, skriver jeg dette blogginnlegget. Det er nemlig litt sånn to verdener som kræsjer her, når skogfruer blir lagt inn i betongbygninger.

tanke nr 1

Lufta er så tørr at den kan tørke ut en jungelsump. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan oppholde seg der – helt bokstavelig, jeg fikk intet mindre enn to astmaanfall som jeg ellers aldri får, bare av å være der. Etter hvert innvilget jeg meg selv perm bare for å dra hjem og puste fritt og dampe ned luftveiene mine mellom antibiotikabehandlingene. Jeg kunne faktisk ikke være der uten å risikere helsa ytterligere.

Når jeg sa fra til sykepleiere og leger, så sa de bare «ja, det er mange som klager på det». Hun ene hadde til og med en saltvannsspray lett tilgjengelig for å spraye inn i munnen og avhjelpe situasjonen litt. Og jeg fikk saltvannsinhalator hver gang jeg ba om det.

Also, tørr inneluft bidrar til mer spredning av covid. Dette er jo mildt sagt uheldig på alle måter.

tanke nr 2

Sengene. Gode himmel. Disse er på sitt beste 90 cm brede, og det er ikke mulig å ligge i dem da for meg. Jeg er hypermobil, og leddene mine stopper ikke der de skal, så jeg trenger for det første å strekke meg ut, og for det andre trenger jeg å ligge trygt selv om jeg finner på å snu meg litt i søvne.

Tok meg selv i å undre på hva de gjør om de får inn pasienter som veier litt mer.

tanke nr 3

De som designet sykehus kan umulig ha noen særlig kompetanse på helse. Altså, jeg skjønner at man skal ta hensyn til sykepleieres rygg, og at toalettene må være handicaptilpassede, men…. alle vi andre har behov for å dra knærne opp mot magen for å tømme tarmen godt. Ikke sitte der og dingle med beina. Det er jo ille nok at vi vanligvis må sitte i 90 grader på den saken der, vi skulle sittet på huk.

tanke nr 4

Så, vi har jo te- og kaffestasjoner her og der på medisinsk avdeling og i pasientkantina. Så jeg hadde liksom litt håp om å finne noen urter der for å avhjelpe min egen situasjon på holistisk vis. Men nei, ikke så mye som en pose peppermyntete var det å oppdrive der. Og jeg skjønner ikke hvorfor, for det ville vært så enkelt! Ideelt sett burde sykepleierne kommet med peppermyntete ved kvalme og luftveisirritasjoner (ref. tørr luft), men dessverre er helsevesenet vårt mer et farmasivesen enn de egentlig er et helsevesen.

tanke nr 5

Det er umulig for dem å oppdrive en yoga- eller treningsmatte om du trenger det (og det gjør mitt hypermobile legeme). Forrige gang jeg ble innlagt, fikk jeg en tomt dynetrekk som nødløsning, og denne gangen fikk jeg en soveposelignende sak. Dette er veldig rart, fordi det er visstnok fysioterapeut på huset, og utstyret burde være der.

tanke nr 6

Man må ikke bli dehydrert, sier de, i den tørre lufta, men koppene er bokstavelig talt bare 2 dl store og fordamper stort sett på vei ned i dette miljøet.

tanke nr 7

Maten. Den er god, den. Hvis du spiser veldig salt eller sterk mat med ukjente ingredienser, eller om magen din tåler brød. Jeg skjønner ikke. De har ferdige supper for oss som ikke spiser brød til alle måltider, og de skal være næringstette og gode, men vet du hva de har putta i tomatsuppa? Maltodekstrin. Maltodekstrin!

Det finnes en salatbar der, men den er i den åpne kantina i kjelleren, og den stenger klokka to.Så det holdt ikke med trippel antiobiotika intravenøst for meg for å rote opp hele tarmsystemet, men jeg ble også servert brød som er en garantert fuckup i utgangspunktet.

Og de har yoghurt av alle slag BORTSETT fra naturell, så du må spise sukker om du vil eller ei.

Sukk.

Så vi skal ligge stivt i ei smal seng, spise mat som ikke er bra, ikke gjøre yoga eller bevege oss på noe vis, drite i 90% graders vinkel, ofre luftveiene til tørken og bare drikke svart te fra fingerbøl, på en måte. Det er ikke rart om folk bruker lang tid på å bli frisk i dette her.

Men jeg har noen bedre ideer.

Vi kunne hatt en luftfukter i hvert rom, kanskje til og med tilsatt noe beroligende lavendel. Hver pasient burde fått utlevert en yogamatte på rommet, sånn at man kan strekke kroppen og bevege seg litt. Sengene må bli mye større for å gi hvile, og vi kunne hatt en hel urtehylle og store krus sammen med teen som allerede er der. Og så måtte det vært gode toalettskamler på plass om de ikke vil lage normale doer.

Jaja. Neinei.

Jeg er glad jeg er hjemme, og håper det blir lenge til neste sykehusinnleggelse for min del, Men neste gang skal jeg i så fall være føre var og ta med en sykehusbag med luftfukter, et stort krus, et utvalg urter og en yogamatte.

PS! Boka på bildet er Mind over Medicine, av dr. Lissa Rankin. Den er ganske inspirerende!