-
De vi ikke klapper for lenger
I starten av denne koronakrisen var vi takknemlige for hverandres innsats. Vi klappet. Vi varmsnakket. Og vi skrev en god del om det også. Frasen «takk for at du holder deg hjemme» har pr akkurat nå 23 900 resultater på Google. Men plutselig skjedde det noe. Det var som et temperaturfall. Vi gikk fra varmt og lunt, og rett til kalddusjen igjen. Nå er det ikke bra å være hjemme lenger. Nå er hjemmetilværelsen ensbetydende med at de sårbare barna har det vondt og at ingen kan hjelpe dem. Politikerne har lagt inn stor innsats i å fortelle oss om at vi åpner barnehagene og småskolen for barnas skyld. Kanskje…
-
Det mest deprimerende avslaget
Som noen av dere vet (siden jeg har sagt det før), holder jeg på å søke ulike stipendiater for å sikre meg en doktorgrad. Jeg har jo en mastergrad fra før, som er mest mulig økologisk rettet, og verden trenger all den fagkompetansen den kan få innen øko-kultur. Trodde jeg. Men det siste avslaget jeg fikk, er det mest deprimerende ever. Ikke fordi det ble avslag, men på grunn av en kommentar i vurderingen. Altså: De spurte etter en prosjektbeskrivelse i forbindelse med FNs mål om bærekraftig utdanning. Jeg skrev en prosjektbeskrivelse som omhandler barnas animistiske syn på verden, og om hvordan synet på denne fasen har forandret seg siden…