Veien mot en grønnere verden
Det er mange, mange år siden jeg bestemte meg for å leve litt grønnere. Ta litt bedre vare på mitt eget livsgrunnlag. Huske at det ikke bare er jeg som lever på denne planeten, men at mine valg også påvirker livsvilkår hos alt fra de vannorganismene som blir utsatt for mitt Zalo-bruk, til skogen som fylles opp av den eksosen bilen min bruker.
Alt har en butterfly-effekt. Alt påvirker alt annet. Det betyr også at dette er et spill du aldri kan vinne, fordi du aldri får noen full oversikt over konsekvensene. Du blir aldri helt grønn, helt naturlig, helt etisk, helt noe som helst. Det er en del av det å være menneske. Men det må være en måte å være menneske på i denne verden. Leve naturlig og samtidig anerkjenne og ivareta dine egne, naturlige behov uten å føle deg som en dritt.
Være en sivilisert hulder.
Forene motsetningene.
Lære å eksistere i balanse.
Det kan være vanskelig. Men du er også, sist jeg sjekka, et 100% biologisk nedbrytbart vesen. Du er også natur. Det å leve naturlig, betyr også at du skal ta vare på deg selv.
Midt oppi alt.
Det er viktig å finne en balanse.
Jeg har innsett at jeg aldri kommer til å bli perfekt nok til å skrive en sammenhengende blogg om det. Verden jobber mot meg, og mot alle som prøver. Å hevde noe annet er en løgn. Klarer du å leve perfekt grønt i mer enn en måned om gangen uten å forlate sivilisasjonen, så er du antagelig på god vei til å bli utbrent, eller har oversett en lang rekke ting i din iver. Er du veganer, sa du? Fint – men hvordan i alle dager skal du frakte soya hit uten å bruke olje?
Dette er et stort no-can-fucking-do, men det betyr ikke at du skal la være å skape en livsstil som er unik for deg. Du må gjøre noen valg. Du må tenke gjennom saker og ting. Du må prioritere, og skreddersy det livet du vil ha selv. Og svelge noen ikke spesielt økologiske kameler på veien. Ganske mange, faktisk. Og like det.
Fremover nå kommer jeg til å skrive litt mer om hvordan akkurat min vei mot en grønnere verden ser ut. Etter å ha hatt gode perioder hvor jeg har vært særdeles nøgd med min egen innsats, og noen dårlige hvor jeg har gitt fullstendig faen siden verden går under uansett hva jeg gjør, så tenker jeg at det kan være greit å formidle realiteten i det. Dette handler om langt mer enn å se sexy ut på Instagram. Selv om sexy unektelig hjelper masse på både reach og spredning av budskap. Kanskje det til og med er en del av menneskets natur å foretrekke sexy.
See what I did there?
Med dette sender jeg ut en oppfordring til deg også:
Skriv om det. Skriv om realitetene, og ta bilder av det – ikke bare den fantastiske kombuchaen du lagde i går. Skriv om bussen som ikke går, skriv om hvorfor du spiser kjøtt, skriv om hvordan sankerinstinktet ditt tar over når du går i interiørbutikken.
Keep it real. Og gjør dine egne valg.
Oppdag mer fra Skogfrue.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
3 kommentarer
Monica BJ
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe =) Fortsett å spre budskapet, om enda flere er med og prøver, gjør vi verden bedre =)
Lappeteppet/ Anja
Jeg er langt fra perfekt. Min kjepphest er at du skal ta vare på det du har og spise opp maten du kjøper.
Det skriver jeg mye om, men er det nok?
Linn // FruBeversHverdag som daglig leder i familien O.j.
Ingen kan gjøre alt alene, men alle kan gjøre litt og sammen blir det mye.
Jeg innrømmer at jeg er alt for dårlig på dette … Og derfor syns jeg det er så fint at nettopp du finnes, for å minne meg på å tenke grønnere. Enkle, små grep. Fortsett med det! For jeg gjør så godt jeg kan!