Vi må snakke litt mer om kvinnehelse
Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med verden, men jeg har stadig en følelse av at vi er på feil spor. Begreper som betyr en ting for meg, ser ut til å bety noe helt annet når de når overskriftene, og jeg blir bare sittende her og riste litt oppgitt på hodet.
«Grønt skifte» er et sånt begrep. Jeg trodde det skulle bety at vi ble mer energibevisste og levde mer i tråd med det de naturlige begrensningene setter for oss. Isteden ser det ut til å bety «ting vi kan tjene flere penger på», og jeg skjønner ikke hvordan vi kom dit.
Denne gangen er det begrepet «kvinnehelse» som har morfet. Der jeg har tenkt at det skulle bety bedre forskning på kvinner og kvinners helsemessige utfordringer, har det nå plutselig begynt å handle om å «eldes som en Jaguar E-type og ikke noe fra Rent a wreck«.
Eller rettere sagt; det er dét tre fine influenserfruer har tenkt at det skal handle om, i det de starter opp en … jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, kanskje oppussingsavdeling? for kvinner på Frogner.
Resten av verden ser heldigvis ut til å ville rydde opp i begrepsbruken denne gangen. Det er for mange til å nevne, for de er overalt i dag, men bare for å gi en liten håndfull kontekst: her er noen.
Quick Fix for god kvinnehelse?
Kvinnehelse er ikke estetisk medisin, som man så fint kaller det. Det er ikke å fjerne rynker eller stramme opp noe som helst, med mindre vi snakker om alvorlige psykiske belastninger. Og blir man psykisk syk av å se seg selv i speilet, er det sannsynligvis en helt annen type behandling man trenger.
Alle disse artiklene har rett. Dette her en avsporing, og en ganske kraftig en.
Men med det sagt…
Økofeministen i meg sukker litt sånn stille når hva som er kvinnehelse ramses opp. De nevner jo ikke miljøet, ei heller grunnen til at kvinnehelse har blitt en greie som står litt i kontrast til helt vanlig helse. Eller, mannehelse, på en måte.
Grunnen er at menn er mer stabile skapninger, og de har dermed passet bedre inn i vitenskapens krav til god forskning. Kvinner har en hormonsyklus som påvirker ganske mye annet. Dermed er det også flere faktorer å ta hensyn til, og vi blir dyrere i drift rent forskningsmessig.
Der man kan slenge sammen en håndfull menn og sammenligne dem med hverandre, kreves det jo litt mer finesse når det gjelder kvinner. Strengt tatt bør alle kvinnene være på samme sted i syklusen om de skal sammenlignes med hverandre, og så må det skilles på dem som går på hormonell prevensjon og hvem som er i sin naturlige syklus. Og så videre, og så videre.
Det er enklere å holde styr på menn når det skal justeres for ulike forstyrrende faktorer.
Derfor har vi en verden hvor menns helse ofte er normalen, også for kvinner.
Da blir det unektelig litt vanskelig med forskning på diagnoser som kanskje fordrer at man har en livmor, sånn for å stadfeste det åpenbare.
Og misforstå meg rett: de kvinnesykdommene som nevnes, er viktige og bør absolutt få mer fokus.
Men det jeg ønsker også skal nevnes, er at det handler ikke bare om kjønnsorganer og forplantning. Dette er sannsynligvis et mye større problem.
La oss se om følgende resonnement gir mening:
👉🏻 Kvinner har generelt en høyere fettprosent enn menn.
👉🏻 Mange av miljøgiftene lagres i fettvev.
👉🏻 Miljøgifter er blant annet kjent for å trigge autoimmune sykdommer.
👉🏻 Kvinner har en mye høyere risiko for å utvikle autoimmune sykdommer enn menn.
Er det flere som lukter en mulig sammenheng her? Det må være det?
Det er vanskelig å finne stoff om dette, og det sies til og med at kjønnsforskjeller er kontroversielt når forskning viser at kvinner også er mer sårbare for luftforurensning.
Men jeg tror faktisk det er noe i det.
Vi kan ikke snakke om kvinnehelse om vi ikke også snakker om miljø, og vi er helt nødt til å snakke om det.
Vi er helt nødt til å snakke om det.
Og kanskje vi kan gjøre det nå som anledningen har bydd seg i form av en skjønnhetsklinikk på Frogner.
Oppdag mer fra Skogfrue.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
